HRV som indikator på stressrespons:

En sentral grunn til at HRV har blitt så populært, er koblingen til kroppens stressrespons. Det er vanskelig å måle stress direkte, da det er et litt abstrakt fenomen. Likevel tenderer vi å reagere på en systematisk måte til stress: Når vi utsettes for stress, aktiveres det autonome nervesystemet, og den parasympatiske delen av nervesystemet, ansvarlig for hvile og restitusjon, undertrykkes. Grunnen til at vi ser på HRV i måling av stress er at parasympatisk aktivitet direkte endrer hjerterytmen. Slik blir HRV en indirekte måling av parasympatisk aktivitet, og kan gi et innblikk i kroppens stressreaksjon.

Nøyaktighet og fallgruver ved HRV-målinger:

Dan Quintana poengterer at nøyaktige HRV-målinger krever kontrollerte forhold. Han bruker eksempelet med vanninntak, som kan ha en overraskende stor innflytelse på målingene hvor jo mer vann du drikker, jo større påvirkning har det på HRV. I likhet med vanninntak, er det mange andre faktorer som kan påvirke HRV. Derfor anbefales det ofte å måle HRV om morgenen, da man er mindre utsatt for påvirkningene som kommer i løpet av dagen.

Bruk av HRV i toppidrett:

Fredrik Mentzoni forteller at mange utøvere er interessert i HRV for å optimalisere trening og restitusjon. Likevel bør man være forsiktig, fordi i tillegg til at teknologien har begrensninger, kan tallene smartklokken viser faktisk gjøre like stor skade som nytte. For eksempel, hvis smartklokken viser at HRV-en ikke er slik den pleier, at søvnskåren er dårlig, eller at kroppsbatteriet (body battery) ikke er ladet nok, kan dette påvirke selvsikkerheten idrettsutøveren går inn i en konkurranse med. I denne sammenheng kan det noen ganger være like greit å bli blindet for alle disse tallene. Det er derfor viktig å ikke la seg styre for mye av tallene som wearables viser, og noen ganger kan det være bedre å stole på egen kroppsfornemmelse.

Verdien av sammensatte resultater:

Mange wearables tilbyr sammensatte resultater, som «søvnskåre», «restitusjonsskåre» og «body battery». Marco Altini er kritisk til disse og mener at selv om bedriftene som utvikler wearables hevder at tallene du får er personlige og spesifikke for hver enkelt, er realiteten en annen. Når man ser nærmere på disse sammensatte resultatene, viser det seg at de er basert på generiske modeller som bruker enkle prinsipper på tvers av hvordan stressorer påvirker den generelle befolkningen. Wearables tar derfor ikke hensyn til individuelle forskjeller og er mer direkte koblet til din atferd enn til din fysiologi. For eksempel, hvis en idrettsutøver er på treningsleir, kan smartklokken vise at restitusjonsskåren er lavere enn normalt. Dette skyldes at man gjør mer på en treningsleir enn ellers, ikke nødvendigvis at det er noe galt. Ved å fokusere på fysiologiske parametere, som om hjerterytmen er forhøyet eller lavere enn normalt, kan man få et mer nøyaktig bilde av kroppens tilstand.

Bruk av wearables for bedre søvn:

På spørsmål om wearables kan brukes for å forbedre søvn, svarer Marco Altini at disse enhetene kan gi nyttig innsikt i søvnmønstre, men målinger av søvnstadier er ofte unøyaktige, og man bør derfor være forsiktig med å trekke forhastede konklusjoner. Smartklokker måler typisk søvntid basert på bevegelse. Selv om det er sant at vi beveger oss mindre når vi sover, er det muligheter for at smartklokken gjør feilmålinger. For eksempel, hvis jeg leser en bok før jeg sovner, beveger jeg meg trolig lite, noe som kan føre til at smartklokken feilaktig registrerer det som søvn.

Betennelse og matallergier:

Det har blitt hevdet at wearables kan måle betennelsesnivåer i kroppen og slik identifisere for eksempel matallergier. Ekspertene uttrykker imidlertid skepsis til disse påstandene, og mener det er lite sannsynlig at wearables kan gi nøyaktig informasjon om slike komplekse prosesser. Wearables er svært sensitive og kan potensielt registrere økte inflammasjonsnivåer i kroppen. På den annen side er de ikke spesifikke nok til å angi nøyaktig hva som forårsaker disse inflammasjonsnivåene. Dermed kan ikke wearables gi pålitelig informasjon om spesifikke triggere, som matallergier.